Barn og vann

Jeg har den siste uka tenkt litt på dette med å reagere irrasjonelt på grunn av egne engstelser eller fobier. Det ble ramaskrik etter forrige helgs nyhet om rektor som satte forbud mot å klatre i trær i skolegården. Nå viste det seg jo at historien ikke var heelt som den ble framstilt i media - som vanlig! Hovedproblemet var verken trærne eller klatring i disse, men det var heller et gjerde som var plassert under disse trærne og som kunne være ganske skummelt hvis noen falt ned og traff.

Nå er det likevel sånn at den opprinnelige historien godt kunne vært riktig. Jeg har sett flere eksempler på engstelige foreldre som vil sette ned forbud for alle mot det de er redde for. Jeg var en gang leder på en leir for barn i alderen tre til åtte år i følge med voksne. På dette leirstedet er det et fint uteområdet med blant annet en 4-5 meter høy bergvegg som er kjempefin å klatre i. Allerede første kvelden var det en mor som gjerne ville at vi skulle sette forbud mot å klatre i den veggen. Det fikk jeg heldigvis avverget, min sønn og hans kamerat bodde i den veggen hver gang de var der, og det var det eneste junior snakka om i dagene før vi skulle reise på leir.

Selv har jeg vært opptatt av at jeg ikke skulle overføre mine engstelser til mine barn, for vi har vel alle ting som vi er mer eller mindre redde for.

Som overskriften antyder, så har jeg et mer enn alminnelig anstrengt forhold til kombinasjonen barn og vann. Det har nok bakgrunn i min oppvekst på ei lita øy i kombinasjon med ei mor som selv hadde et generelt anstrengt forhold til havet. Vi fikk sterke anmodninger om å holde oss langt unna kaikanter og stup som endte i sjøen, og vi visste at det var barn som hadde drukna der flere ganger. Det gjorde at jeg selv hadde respekt for vannet, men etter at jeg har fått unger selv har det utviklet seg litt mer til et usunt angstforhold.

Da har jeg i grunnen to valg: jeg kan la angsten styre meg, eller jeg kan prøve å styre angsten. De som ønsker et forbud for alle for det de er redd for, de mener jeg lar angsten styre. For meg har det vært viktig ikke å overføre min angst til barna. De har nok merket at jeg har vært litt reservert og det har nok vanket en og annen ekstra formaning om å være forsiktig.