Jeg er en julebrevskriver!
Fra tidligere tider var jeg veldig oppsatt på at julekortene skulle være personlige og skrevet spesielt til hver mottaker. Nå har det seg sånn at jeg er kronisk for sein til å komme i gang med juleforberedelser, så det endte hvert år med at jeg satt der med en stabel uskrevne julekort.
Høsten 1999 stakk jeg fingeren i jorda. Hvis noen i det hele tatt skulle høre fra oss, så måtte det bli en fellesutsendelse av ett eller annet slag. Dermed var det første felles julebrevet fra oss født, og etter det har jeg skrevet felles julebrev hvert år. Med det gikk også det å skrive julekort/-brev over fra å være et ork til å bli morsomt.
Jeg synes nemlig det er kjempemoro å skrive disse brevene. Jeg har satt starttidspunkt for skrivingen ved høstferien, før det er det ikke lov å begynne. Hele året før jeg kommer dit, så tar jeg bilder med tanke på julebrevet og "samler" historier som jeg må ha med. Jeg har satt en grense på maks fire A4-sider. Én side er bare viet til bilder fra året som har gått.
Jeg er veldig glad i å skrive, og jeg liker å bruke god tid. Jeg skriver litt nå og da, så pusser jeg litt på det og fyller ut noen avsnitt. I tillegg er det kjempekoselig å sitte og kikke gjennom bildene som jeg har tatt. I brevet skriver jeg litt om hva hvert familiemedlem har syslet med det siste året, og så skriver jeg om ting vi har gjort sammen og prosjekter vi har på gang. Ikke overraskende så har jeg også med en bolk om været det siste året.
Mange har sterke meninger om denne typen julebrev, og en del mener faktisk at sånne fellesbrev kan man egentlig spare seg for. Det eneste som duger er personlige julekort. Jeg også synes jo at det er koselig å få. Jeg har ei barndomsvenninne som pleier å sende meg langt, håndskrevet brev til jul hvert år, og jeg må innrømme at det er det aller koseligste brevet jeg får. Jeg liker likevel å få fellesbrev fra andre. Mange er veldig kreative, og jeg gleder meg for hvert brev og kort som dumper ned i postkassa før jul. Men selv om jeg liker å få masseproduserte brev, så lurer jeg av og til på om det er interessant for mottakerne med disse laange fellesavhandlingene, men tilbakemeldingene tyder på at det er det. Så da fortsetter jeg med dem. Alternativet er at ingen hører fra meg.
Jeg er forresten allerede godt i gang med årets utgave.
En senebetennelse i armen satte en strek for håndskrevne julebrev for meg, så jeg har laget lange trykte julebrev omtrent like lenge som deg. De varierer i form hvert år, og jeg legger ganske mye arbeid i dem. Jeg synes det er mye hyggeligere å få et langt trygt brev, men bare god jul.
SvarSlettJa, det er jeg helt enig med deg i! Her plasseres all julepost i ei mappe etter hvert som den kommer, og så setter vi oss ned i jula når alt har roa seg ned for å lese og kose oss. :-)
SlettMin sterkeste mening om julekort/julebrev, er at istedenfor å sende ut oppstæsja bilder av barna i nissekostymer el, så ønsker jeg å se bilde av hele familien. Vi gjør alltid det og jeg vet det settes pris på. Mange ser vi ikke i løpet av året, og da får vi i hvert fall et glimt. Samt at vi ser hvem ungene tilhører...
SvarSlettVi gjorde det før vi fikk barn også - tror aldri noen glemmer badekarbilde av meg og mannen.
Haha, det hørtes flott ut! Og jeg er helt enig med deg. Derfor vier jeg også en hel side i brevet mitt til bare bilder, og det er hverdagsbilder av familiens medlemmer. Det gjør jeg nettopp fordi det er dét jeg synes er mest moro å få. I tillegg tar jeg flere tusen bilder hvert år, så det er litt greit at noen av dem kan komme til nytte.
SlettÉn gang sendte vi ut et "tradisjonelt" julekort med bilde av vår førstefødte. På bildet lå han med et stort, tannløst glis (2 måneder gammel) og med et Bodø/Glimt-skjerf over seg... ;-) Bilde var tatt etter at B/G med et nødskrik berga plassen i eliteserien i siste runde. :-)
Jeg har egentlig vært litt i mot sånne fellesbrev, men i fjor "gav jeg etter". Fant ut at jeg måtte velge mellom kun "god jul og godt nyttår", eller et fellesbrev, og d er det vel bedre å få et fellesbrev enn ingenting :-) Så snart setter også jeg i gang med skrivinga. Bare lurer på- hvorfor kommer alltid jula så brått på...
SvarSlettJa, det lurer jeg også på! Jeg tenker i hele november at jeg har gooood tid, og plutselig er det 20. desember...
SlettHar krøpet til korset jeg også. Felles brev til alle, men gjerne med en ekstra personlig hilsen også. Skriver for hånd og kopierer opp til alle :) lene
SvarSlettJeg husker jeg også hadde noen tanker om å skrive litt personlig på slutten av hvert brev, men det ga jeg opp ganske kjapt... :-)
Slett