Dialekter

Jeg er jo litt over gjennomsnittlig interessert i språk, og særlig spennende synes jeg det er med dialekter. Jeg har, om jeg må si det selv, holdt ganske godt på min helgelandsdialekt. Litt har jeg nok endra den i løpet av de 30 åra som har gått siden jeg flytta nordfra. Det blir til at man plukker bort de mest innbarka dialektordene, og det skjer ganske fort. Etter hvert så blir det til at man knoter litt mer på "vanlige" ord. Når jeg sier "huinner", så blir jeg kanskje litt lei av å måtte gjenta "hundre" når de jeg snakker med tror jeg mener disse som sier voff-voff, så da blir det til slutt til at jeg bare sier "hundre" med én gang.

Det som har vært litt morsomt å registrere, er også hvordan jeg har påvirket mine barn. Det rare er at de klarer nesten ikke å høre at jeg snakker annerledes enn dem. Det husker også fra min egen barndom. Jeg tenkte aldri på at mamma ikke snakka helt likt meg. Så når vi traff folk som roste henne opp i skyene for hvor flink hun hadde vært å holde på vestlandsdialekten sin, så sto jeg som et levende spørsmålstegn.

Eldstemann snakka kav helgelandsk de første to åra. Der var det både palatalisering, apokoper og æ-endelser. Det ble jo gjort et nummer av at det var lett å høre hvem som prata mest hjemme hos oss... En gang skulle jeg og minsten en tur til byen. Fireåringen satt og tegna mens jeg gjorde unna noen småting før vi skulle dra. Da jeg var klar og ropte navnet, kom det kjapt fra kjøkkenet: Ska vi te å fær?

Tidligere var det ikke helt greit å bruke sin egen dialekt når man flytta til et nytt sted, men det har heldigvis forandra seg. Det som er mer bekymringsfullt er at mange dialekter på Østlandet og sikkert andre steder ser ut til å bli borte. Der det tidligere var dialekter med særtrekk (mange østlendinger påstår at de ikke har noen dialekt, det er selvfølgelig pølsevev!), har dagens unge generasjon byttet til det som vel kan kalles østlandsk bymål. (Eventuelt nordnorsk bymål, vestlandsk bymål osv). Det synes jeg er veldig trist. Det er kanskje en av disse språklige endringene som man ikke klarer å stoppe? En ting som er sikkert er i alle fall at det norske språket blir mye fattigere på den måten!

Hvis noen av dere har morsomme spesialord som dere vil dele, så må dere gjerne gjøre det i kommentarfeltet. Husk på å få med hva det betyr. ;-)

Jeg kan begynne med noen av de ordene jeg har lagt bort:

Svang = sulten
Kørv = gutt
Nævvan, skankan og skolten = hendene, beina og hodet