Jeg slutter aldri å forbauses over hva folk finner på! I går stakk jeg innom bloggen Pappahjerte, og der kunne jeg lese at flere og flere tar med seg en profesjonell fotograf som skal forevige fødselen. Som om om det på noen måte hadde vært aktuelt å la en fotograf fly rundt når jeg skulle trøkke ut disse ungene! Jeg fødte på travle netter (ja, jeg har hørt rykte om at det går an å føde på dagtid også...) Det gjorde at mannen min og jeg fikk være i fred det meste av tida. Jordmor stakk innom for å sjekke situasjonen med jevne mellomrom fram til hun skjønte at det var på tide å holde seg der litt mer permanent i en periode.
Jeg har faktisk ikke ett eneste bilde fra noen av mine fødsler.
For det første: det er jeg som er fotografen hos oss, og jeg hadde sannelig mer enn nok annet å konsentrere meg om.
For det andre: far skulle få oppleve fødselen in natura, ikke gjennom en kameralinse, særlig ettersom han ikke vanligvis tar så mye bilder.
For det tredje: fødslene mine er våre opplevelser. Jeg har ikke noe ønske om å dele bilder fra dette med noen. De som var interessert i detaljer kunne eventuelt få dem verbalt. Jeg og far hadde vært med og husker det vi ønsker å huske. Dagen etter fødselen kom far med fotoapparatet så jeg kunne knipse noen nyfødtbilder, bilder som er koselig å se på for oss alle.
Jeg tenkte helt som deg og Pappahjerte til å begynne, men så har jeg sett noen av bildene som er blitt tatt. Og noen er fantastisk gode, særlig når blikkene mellom de de nybakte foreldrene er fanget. Likevel tror ikke jeg at det hadde vært noe for meg.
SvarSlettJa, jeg tviler ikke på at bildene blir bra. Men det er noe med å være til stede i øyeblikket når det gjelder enkelte ting. Jeg er selv veldig ivrig med fotoapparatet, og det hender at jeg blir oppmerksom på at det som er store øyeblikk for meg eller ungene, de ser jeg gjennom ei linse og på bilder etterpå. Jeg gikk litt glipp av opplevelsen der og da i min iver etter å kunne se tilbake på det etterpå.
SvarSlettAkkurat fødslene var en ting som jeg ville vi skulle oppleve hundre prosent begge to. At vi ikke kan se bilder fra det i etterkant er bare en fordel. Opplevelsen har vi inni oss, og som jeg sa: jeg har ikke noe behov for å innvie andre i disse sterke øyeblikkene. Og det var altfor private øyeblikk til at jeg ville ha enda flere utenforstående rundt meg. Jordmor og barnepeier var mer enn nok!
Jeg tror også at vi blir litt sløve av at vi ikke er ordentlig til stede når ting skjer, vi blir rett og slett litt avhengige av de bildene for å "huske" hva vi har vært med på, og det er litt dumt, synes jeg. :-)
Jeg har tenkt mye på hvordan vi hadde gjort det, om vi hadde blitt foreldre i dag. Min gutt er snart ni år, men han er ikke født på Facebook, han har ikke baiset på Istagram - og jeg er svært forsiktig i hva slags bilder jeg legger ut. Det er "offentlig".
SvarSlettI dag kan man også, som vi vet, ha med fotograf på fødestuen.
Ja, bildene er vakre, ja, jeg forstår at det er fint at far slipper å ta bilder... men... øyeblikket da jeg fikk holde gutten min første gang, er tatt av sykepleier (keisersnitt, vi hadde fine hetter på hodet) og det er et nydelig bilde - for oss.
Når det gjelder hvordan jeg selv hadde det før vi kom så langt... uæææ... jeg synes det er helt greit det ikke er så mye bilder av det. Hva skulle det være? Strevet? Vondten? Da vannet gikk rett nedi de nye tøflene mine?
Nei, takke meg til. Det ble tatt noen bilder - og de er amatørbilder i all sin prakt, tatt med et kamera - kunne ikke ta bilder med mobilen en gang - og det holder.
Et skikkelig bilde av den flotteste magen min, kunne jeg likevel tenke meg å hatt. Men sånn ble det ikke. Og det er faktisk helt greit.
Ja, jeg fødte også heldigvis lenge før Facebook og Instagram! Men jeg kjenner at jeg er veldig glad at jeg ikke hadde noen flere "uvedkommende" til stede når jeg holdt på med disse fødslene. Fine bilder ville på ingen måte veie opp for å ha en eller annen løpende rundt med et kamera for at jeg og andre skulle kunne se det hele om igjen senere.
SlettJeg tenker at folk må få gjøre som de vil. For min del har vi ingen bilder fra de tre første fødslene, og det savner jeg heller ikke bilder fra, men vi har masse bilder fra hjemmefødselen. Ikke fordi vi tenkte at det var lurt, men fordi den ene jordmora tok kameraet og knipset i vei. "Slett de dere ikke vil ha" sa hun, og jeg er så takknemlig for alle de fine bildene vi nå har. Jeg mener oppriktig at jeg ville være litt fattigere uten, for selv om noen er uklare og langt fra tatt av en profesjonell fotograf, så er det håndfaste minner fra en helt unik opplevelse og jeg elsker bildene..virkelig.. :) Selvsagt skjønner jeg at folk synes dette er rart, og jeg tenker at det er veldig forståelig om noen ikke ønsker bilder fra dette som kanskje er noe av det mest intime og private som finnes i dag..likevel..jeg er takknemlig for bildene våre.. :)
SvarSlettJeg er helt enig med deg - folk må gjøre som de selv vil. Som du sier om dine tre første fødsler: jeg savner virkelig ikke bilder fra mine fødsler, men jeg synes ikke at de som tar bilder er rare eller noe. Vårt valg, for oss, var å la være å ta bilder. Og det at jordmor, som likevel er og skal være der, tar bilder er like greit som om far tar dem, hvis du skjønner. Men det er dette å hyre inn en egen fotograf som jeg synes høres litt i overkant spesielt ut. :-)
SlettHaha, ja..jeg ser den..det er en viss forskjell, selv om resultatet er det samme (eller, nei, forhåpentligvis bedre, det koster jo..!) :)
Slett