Jeg lurer virkelig på hva som er i ferd med å skje med det norske folk! På vg.no kan vi i kveld lese om at det etter høstferien er lagt ned forbud mot å klatre i trær i skolegården ved Hognestad skule på Jæren. Dette kommer etter påtrykk fra foreldre! Hva er det egentlig som feiler folk?
Ingen er i tvil om at norske barn beveger seg for lite. Det snakkes også om at koordineringsevnene er blitt dårligere, og det er også kjent at det er sammenheng mellom dårlig motorikk og lese-/skrivevansker. Hvorfor i all verden er det da noen foreldre som vil sine barn så vondt at de ikke skal få gjøre en av de aktivitetene som virkelig er bra for utvikling av koordinering? Og det som er enda verre: hvorfor er det disse menneskene som skal legge føringer for hva barna til oss fornuftige foreldrene skal få lov til?
Det vil alltid finnes det som jeg vil kalle for hysteriske voksne. Da jeg applauderte mine barn høyere og høyere opp i trærne var det saktens noen som syntes jeg var for vågal. Da jeg lot min da ni år gamle sønn få kløyve ved med ei lita øks under oppsyn av pappa og farfar, så var det noen ganske få som trodde jeg var gal. Da jeg lot min da 17-årige datter dra på sykkeltur i Danmark sammen med ei jevnaldrende venninne, var det også noen som lurte på om jeg hadde gått fra vettet.
Selvsagt har mine unger skadet seg - en sjelden gang - sånn som sunne, friske barn skal ha gjort. Det har vært et par armbrudd, noen forstuinger og noen kutt som har blitt sydd eller teipa. Ingen av dem har fått noen form for seinskader, bare noen små, litt kule arr her og der.
Dette har jeg skrevet om før i Bomullsbarna.
Min hovedoppgave som mor er å oppdra fornuftige, sunne, selvstendige mennesker. Jeg har ikke hatt ønske om å være curlingmamma som har kostet veien fri for ujevnheter og hindringer. Livet er ikke jevnt, så de må lære å takle de ujevnhetene. De må også lære å klare seg selv. Utfordringene som gis øker i takt med at de vokser og utvikler seg, og det å gi dem muligheten til å utvikle seg fysisk er noe av det viktigste vi kan gi dem fra de er små. Treklatring må jo være en av de beste aktivitetene vi kan tilby dem, men nå skal de altså miste den muligheten på grunn av noen hysteriske foreldre? De foreldrene burde faktisk skamme seg, burde de!
En kan begynne å lure, tror ikke de protesterende foreldrene har noe naturlig forhold til naturen selv, eller ikke ser sammenhengen slik som du gjør.
SvarSlettUnger har ikke vondt av å få prøvd seg og å finne ut av kroppens muligheter og begrensninger. Det ligger mye læring i dette.
Trist når ungene begrenses mer og mer.
Hvor kommer all denne angsten fra?
Jeg tror det er en kombinasjon av det du sier om foreldre som har mista eller aldri har hatt noe forhold til naturen i kombinasjon med at barna er jo det kjæreste man har. Man vil jo ikke at det skal skje dem en ulykke, men så skjønner de ikke at de gjør ungene sine mindre rusta for de fleste sidene av livet på denne måten. De frarøver ungene mestringsfølelsen og evnen til å utvikle seg, faktisk både fysisk og mentalt.
SlettSkal jeg være litt tøff i kjeften så vil jeg si at de ødelegger ungene sine i stedet for å beskytte dem som er det de egentlig ønsker. Jeg synes det er ufattelig trist for de stakkars ungene, og så synes jeg det er både trist og irriterende at disse menneskene frarøver andre unger å få utfolde og utvikle seg!
Godt skrevet, Irene! Og jeg er helt enig med deg!
SvarSlettVi voksne skal selvfølgelig ta ansvaret for å trygge våre barns læring, men det det betyr ikke å fjerne dem totalt fra leken, og utfordringer og risiko.
Ikke sant? Jeg er også enig med CasaKaos i at det å lære å takle kjipe ting er viktig for at ungene våre skal lære å takle selve livet. Som foreldre skal vi selvfølgelig passe på ungene vi har fått, men å holde dem unna alt som kanskje muligens kan finne på å være farlig, det er mer å ødelegge for dem enn å hjelpe dem.
SlettOg så er jeg glad fo at det har blitt så mye fokus på denne saken, jeg håper det gjør at de tar til fornuften der borte... :-)