onsdag 3. april 2019

Ny runde marsbilder

Der var en fjerdedel av året unnagjort, snart er det jul igjen!

I mars fikk vi heldigvis litt snø igjen sånn at det var litt snø som våren kunne smelte. Apropos vår: det er en del merkelige definisjoner på vår ute og går. Jeg har jo hatt vår siden sånn ca 15. mars, for min definisjon på vår er når snøen begynner å tine samtidig som det er liten sjanse for at nye snøfall blir liggende lenge. Det skjer et sted i løpet av siste halvdel av mars. Da begynner å sola å få så mye tak at den smelter mye snø på dagtid selv om det fortsatt er kuldegrader om nettene.

For to år siden nøt jeg våren som jeg pleier. Snø som tiner fra taket og sildrer i takrennene til det ikke er mer snø igjen å tine. Parallelt kommer snøklokker, blåveis og etter hvert hvitveis opp av bakken samtidig som trær får gåsunger og rakler som sprer pollen til besvær for en del.

Påska var ca midt i april, og våren var godt i gang allerede før påske det året. Så! Rundt 10. mai kunne regionsavisa vår forkynne at "Nå kommer endelig våren, dere!" Da hadde jeg kost meg med våren i sånn omtrent to måneder. Etter det har jeg prøvd å finne ut hva folk definerer som vår, og jeg må si at det har avdekka en del kjipt snevre definisjoner på vår!

I mars har vi hatt både fastelavn, feitetirsdag og feira bursdag. På feitetirsdag er det fast takst med rømmegrøt. I år var mannen borte på feitetirsdag, og han var klar for å ta litt forsinka da han kom hjem. Heldige meg som kunne spise rømmegrøt to ganger på ei uke!

Ettersom mars både er litt vinter og litt vår (dere vet: den vintermåneden hvor våren kan dukke opp...), så kommer det både litt vinter- og vårbilder denne gangen.










Ved det siste store snøfallet var snøen så våt at det lyste blått inni den når den ble måka. Synes litt dårlig på bildet, men det var veldig kult!





Over og under er samme snøhaug fotografert 21. og 25. mars


En dag kunne jeg på PC'n min se pressekonferanse om funn av et vikingskip i Borreparken. Så da han på TV'n sa: Da kan vi kle på oss og gå ut for å se på funnet, så lot jeg meg ikke be to ganger! Jeg kom faktisk med på Dagsrevyen den kvelden. Riktignok laaangt i bakgrunnen, men dog...




Siste lørdag i mars var det Earth hour, en markering som hadde 10-årsjubileum i vårt hus. Det er tolv år siden det ble markert første gang, og fortsatt er det bemerkelsesverdig mange som tror dette er et tiltak for å spare strøm! At det er en symbolsk markering for å vise at vi er mange som tenker på og er bekymra for miljøet, ser fortsatt ut til å gå mange hus forbi!

Og mens vi er inne på miljø: Heia dagens ungdom! Dere er det mere tak i enn det har vært i ungdommen på mange tiår!




lørdag 16. mars 2019

Årets februarbilder

Ups! Tida går. Vi har kommet halvveis ut i mars, og februarbildene er ikke lagt ut ennå.

Februar starta fint med masse snø og fint vintervær, og så ble det veldig vårlig. Vårlig er fint, men ikke i februar. Heldigvis hadde vi fått nok snø til at den ikke forsvant helt.

Og så har jeg begynt å ta ferga over fjorden igjen, sånn ca en gang i uka, heldige meg!

I flere år har jeg tenkt at jeg måtte få tatt bilde av denne lyktestolpen på en snørik dag - veien til Narnia.

Snø på ruta <3












fredag 1. februar 2019

Januarbilder igjen

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums ønsket seg etter desemberinnlegget mitt en ny runde med månedsoppsummeringer og bilder, så da fortsetter jeg litt til. Og kanskje med litt mer tekst enn for ett år siden.

Jeg har kikka litt på fjorårets januarbilder, og der beklaget jeg at det var litt litt fine soloppganger og -nedganger - dere kan bare begynne å glede dere! Januar i år har varta opp rikelig med begge deler!

Det spesielle med denne måneden er at jeg hadde "10-årsjubileum" for mitt møte med veggen. Jeg var faktisk litt spent på den dagen, og jeg var forberedt på at det kunne bli en litt mørk dag. Sannheten er at dagen kom og gikk uten at jeg streifa det en tanke, så det var en liten seier!

I år som før, så ser jeg folk klager over at januar har vært så skrekkelig lang. Jeg synes jo egentlig aldri at januar er noe lenger enn andre måneder, men i år har den virkelig rast avgårde. Det har vært en fin måned synes jeg. Bakken har vært hvit hele måneden, og da er mye gjort for at det skal være en fin januar. De første ukene var det mye is og holke, men med piggsko, så går det helt greit. Etter hvert har det kommet mer snø, og de siste ukene har vi hatt ordentlig vinter.

Denne måneden ble det igjen en Oslotur, en veldig fin en. Til og med bussturen inn ble av det spesielt koselige slaget: varmt, mørkt, fireseter med bord helt for meg selv og busslista mi på Spotify på øret. Om jeg må si det selv, så er jeg ganske god på disse små hverdagsgledene. Jeg kaller det små øyeblikk av lykke.

Jeg har også hatt en runde med min glede over mørketida. Jeg har egentlig trodd at jeg er alene om det, men vi er faktisk ganske mange som er som meg. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: en av de tingene jeg virkelig savner nordfra er mørketida. Jeg savner selve mørket, høres kanskje litt spesielt ut, men jeg liker at det er mørkt om morgenen (derfor koste jeg meg så fælt på busen til Oslo), og jeg liker at det blir mørkt tidlig på ettermiddagen. Jeg liker ikke denne lave november-, desember- og januarsola som egentlig er både irriterende og trafikkfarlig. Det jeg likevel savner mest med mørketida er gleden over at sola kommer tilbake! Her er den der hele tida. Det er ingen mekedager når sola kommer tilbake. Det er heller ingen høye fjell som den endelig går over toppen på. Hjemme var det fest da den kom seg over Lurøyfjellet og når den kom seg over toppen på Hestmannen. Og så har vi fargene! Det er ikke for ingenting at vi som er nordfra foretrekker å kalle det fargetida i stedet for mørketida.

Men her kommer igjen en liten bildekavalkade fra januar:

Årets første dag satte standarden for de kommende solnedgangene









100% kos!

Ferske boller og julebrus funker fjell i januar!

Jeg prøver å skape litt mørketidsglede i sør: første dag med sol da jeg gikk hjem fra bussen





tirsdag 1. januar 2019

Desemberbilder

Der var årets siste måned og hele 2018 over. Som vanlig, så gikk både måneden og året fryktelig fort.

Jeg har alltid intensjoner om å starte i god tid med alt av juleforberedelser, men hvert år går det bare sånn passe bra. Jeg lar meg likevel ikke stresse. Jeg nekter å la stress og kav ødelegge det som er min favorittid. Det som blir gjort, blir gjort, og det jeg ikke rakk, det rakk jeg ikke. Ferdig med det!

Jeg er en julebrevskriver. Jeg har i alle år skrevet lange julebrev med masse bilder. I fjor ble det ferdig rett før jul sånn at det var bare noen få som fikk det i elektronisk utgave. I år ble det ikke ferdig, rett og slett. Litt kjipt ettersom vi hadde en veldig hyggelig begivenhet å dele, men sånn ble det i år. Jeg satser på å komme sterkere tilbake neste år.

På julaften var hele familien samla, og det var veldig koselig! Når avleggerne gifter seg, så må man jo regne med at de stikker av og feirer jul andre steder enn her hos oss noen ganger. Dermed var det ekstra koselig at vi var samla alle sammen.

Hvis jeg skal ta en kjapp oppsummering av året 2018, så er det todelt. Det første drøye halvåret var egentlig tipp topp. Da var det kjipt at andre halvdel befant seg et helt annet sted på skalaen, og jeg har kjent på følelser jeg ikke har kjent så mye til på ni år... Men jeg holdt hodet over vannet, og nå er vi på vei oppover. I januar er de tiårsjubileum for mitt møte med veggen, og jeg har en tanke om at ti år er nok. Nå gidder jeg ikke mer av det tullet!

Her kommer årets siste bildekavalkade, så får vi se hva som skjer her i 2019.

Oskar på jobb har pynta seg til jul





Etter mange år med messingstjerne, ble det endelig in med røde papirstjerner igjen. Sånn som det "skal" være

Skrytebilde av takka mi. Den er mellom 40 og 45 år, arva etter mamma.




Til orinetering: gomme, ikke julegrøt.



Den beste julematen!