lørdag 28. januar 2017

Må barn alltid overstyres?

Å være foreldre og oppdra barn er en stor oppgave. Jobben vår er egentlig å gjøre dem uavhengige av oss. De første åra skal selvfølgelig hovedsaklig vies til å gi dem omsorg og trygghet, men det går ikke så innmari lang tid før vi får bryne oss på en liten egenvilje. Derfra er det også snakk om å lære dem å ta valg som er riktige og gode - både for dem selv, men også for de som er rundt dem.

Det er mange ting som kan være farlige for dem, og mye skal læres. Når de er små, så er det en del valg vi må ta for dem uten at de har så stor mulighet til å påvirke avgjørelsen, rett og slett fordi de er for små og uerfarne til å ta den avgjørelsen selv. Vi må bestemme at å balansere på kaikanten er noe vi ikke gjør, selv om de skulle ha aldri så lyst. Og forklar dem for alt i verden hvorfor de ikke får lov!

Nettopp derfor er det viktig at barna kan få bestemme sånne ting som det ikke er så farlig med. Når jeg ser hvilke områder mange kan finne på å overstyre ungene sine på, så blir jeg av og til ganske matt.

Jeg har vært borti mødre som nekter døtre på 4-5 år å få klippet håret kort når hun har lyst til å gjøre det. Hallo! Det er hår! Det vokser ut igjen.

Jeg har hørt om mødre som nekter barna å male rommet sitt i den fargen de vil fordi hun ikke liker det. Jeg har vært borti mødre som detaljstyrer barna når de skal kle på seg fordi de mener at blått og grønt, eller lilla og oransje ikke kan brukes samtidig. Hva er det egentlig som kan skje om soverommet er mørkegrått eller ungen går i barnehagen med rosa genser og rød bukse? Jeg tror neppe noen blir syke eller at huset ramler sammen.

Jeg har også hørt om mødre som nekter jentene sine å sole seg med shorts i stedet for bikinitruse. Hvorfor?!

Legger dere forresten merke til at eksemplene mine stort sett handler om mødre? For det er ingen tvil om det er mødre som detaljstyrer ungene sine mest. Hva er det som gjør det? For de detaljstyrer ofte også hva fedrene skal gjøre. Det er damer som legger fram klær til neste dag hvis det er far som skal ha ansvaret for å kle på barna fordi de ikke stoler på at han klarer å velge "riktige" klær som "hører sammen". Hvis de har opplevd at pappa tok på shorts og t-skjorte når det er 10 kuldegrader ute, så kunne jeg forstå det, men de fleste fedre er så oppegående at de styrer unna den tabben. Snakk om å påføre seg selv ekstraarbeid på alle områder.

Det er såpass mange upopulære valg vi faktisk  ta på vegne av disse barna våre at om junior ønsker et signalgrønt soverom med knallrøde gardiner og Gullhår ønsker å klippe piggsveis, ja så synes jeg at det skal de altså få lov til! Så kan vi heller bruke kreftene våre på å lære dem opp til å ta fornuftige, gode og riktige valg på de områdene som virkelig betyr noe.

lørdag 14. januar 2017

Da har Knut vært her.

I år fikk jula være i huset helt til 20. juledag, men i går ble den rydda bort. Jeg er veldig glad i jul, men jeg synes det er helt greit å pakke den bort igjen også når det er tida for det.

Det var jo en sånn interiørforståsegpåer som mente at vi som ikke hadde rydda ut jula 1. nyttårsdag var late. Han om det! Jeg tar inn juletre og -pynt et helt døgn før jula ringes inn og har den inne i tre uker, i motsetning til de som pynter 1. desember og har julepynt i nærmere fem uker...

Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg synes det høres så stusslig ut å ha et stilfullt juletre i sølv og hvitt som må pyntes av de voksne. Jeg skjønner heller ikke hvordan foreldre kan la være å pynte med julepynt som ungene har lagd i barnehagen eller på skolen. Det synes jeg er ganske så utakknemlig og dårlig gjort overfor barna.

Da barna var små, så pleide vi voksne å pynte treet etter at ungene var i seng på lillejulaften så de kom ned i stua til pynta tre på morgenen på julaften, men så snart de hadde lyst til det selv, så fikk de være med å pynte. Ekstra stas var det å henge på ting de selv hadde lagd eller fått, og vi fortsatte å henge opp deres ting så lenge opphavsmannen syntes det var greit.

Juletreet vårt er nok ingen interiørspesialists store drøm. Ikke resten av julepynten heller. Det er overhode ikke noe stilrent og ensartet over vår julepynt. Det er en salig blanding når det kommer til farger og stil, og egentlig er det en stor samling med minner og kos.

Vi har stjerner som jeg bretta av glansfulle pakkebånd mens jeg bodde hjemme. Jeg har en liten porselensengel fra omtrent samme tida som jeg fikk av ei venninne. Ved et uhell fikk den slått av en vinge en gang, men den er limt pent på igjen. Da mamma døde, overtok jeg hennes julepynt, så jeg har nå kuler på mitt tre som vi hadde hjemme da jeg var lita.

Før jul pleier jeg og ei god venninne å ha en dag i Oslo. Siden ingen av oss er spesielt glad i shopping, så blir det lite av det og mye skravling på kafé. For en del år siden hadde de en sesongbutikk inne på Glassmagasinet, der var jeg innom og kjøpte et par glitterstjerner hvert å så lenge den var der. De har også fast plass på treet sammen med noen røde kuler som jeg har kjøpt og selvfølgelig julekurver og glitterlenker.

Bortsett fra lilla og rosa, så er vel de fleste fargene representert på treet vårt. Og det er akkurat sånn som vårt juletre skal være.

Foran TV'n har vi en rad med nisser i ulike former og størrelser, og så har vi et like assortert utvalg av engler. I tillegg har vi mange lysestaker, det går en del kubbelys og telys i jula.

Jeg liker det sånn. Når pynten er på plass og røde lys står og brenner, da er det ordentlig jul. Så får heller all verdens trendanalytikere og "interiøreksperter" tenke og si akkurat hva de vil. Om elleve måneder er adventen godt i gang igjen!




tirsdag 3. januar 2017

Planleggingsdager - kan det virkelig være nødvendig?

Der har den halvårlige debatten dukket opp igjen: kan det virkelig være nødvendig for lærere og barnehagelærere å sette av en hel dag, uten elever og barn til stede, til å planlegge hva som skal gjøres i skoler og barnehager? Kan det virkelig være nødvendig at vi som foreldre skal være nødt til å ta oss fri for at lærerne skal planlegge undervisningen det neste halvåret? Kan det være noe å planlegge? Det må vel bare være å undervise! De har jo tross alt gjort det før, det er jo det som er jobben deres lzzm...

På nrk.no er det en bedriftsleder som går ut og sier at han er "lei av planleggingsdager". Tenk det! Han er lei av at fagpersonell bruker tid på å planlegge hans og andres barns utdannelse. Eller? (Nå vet ikke jeg om akkurat han har barn selv, men dere skjønner hva jeg mener...) Jeg blir umiddelbart helt matt av disse holdningene.

For det første: hva tror folk at skoler og barnehager er? Oppbevaringsanstalter for barna våre mens vi er på jobb? Det kan hende at de aller første barnehagene faktisk var det, men det er lenge siden det var sånn! Skoler har aldri vært det.

Mange tror feilaktig at vi har skoleplikt i Norge. Det har vi faktisk ikke. Derimot har vi undervisningsplikt, Det vil si at vi har plikt til å sørge for at våre barn får undervisning. Nå er vi så heldige at vi har gode, offentlige og gratis skoler i dette landet som sørger for at barna våre kan få den undervisningen de skal ha. Alternativet hadde vært at en av foreldrene måtte ta seg av barnas opplæring, eventuelt gå sammen flere hvor en mor eller far underviste egne og naboens barn. I stedet får vi en en utdanning som er ganske lik for alle som vokser opp i dette landet med felles læreplaner som bestemmer hva som skal læres. Dette gjør at de fleste har et ganske likt utgangspunkt for videre utdanning, for vanlige samtaler med andre og for å tenke selv.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg synes helt klart at det er et poeng at denne undervisningen er så god så mulig. Det krever, tro det eller ei, planlegging og kursing. For "planleggingsdagene" brukes også til kursing. Det må vel være interessant for de fleste av oss at de som skal stå for utdanningen av våre barn er faglig oppdatert? Dette kan faktisk ikke skje samtidig som  de "tar seg av" barna/elevene.

Dette engasjerer, og jeg havna i en aldri så liten diskusjon på fb. Kommentarer og holdninger forteller meg om liten forståelse for den jobben som lærere gjør. Noen mente blant annet at den planleggingen kan legges til ettermiddagene. Som en sa: hennes sønn er ferdig på skolen klokka ett, vanlig arbeidstid er fra åtte til fire, hva gjorde lærerne de tre timene, liksom? Kunne de ikke bare legge planleggingen til disse tre timene hver dag? Ja, hva tror folk at lærerne gjør de timene? Sitter på ræva og drikker kaffe?

En full lærerstilling på barnetrinnet betyr 26 undervisningstimer á 45 minutter hver uke. Det vil si at en lærer skal forberede 26 trekvarters "foredrag" til hver uke. I tillegg skal det rettes og skrives rapporter. De to til tre timene etter undervisningen hver dag går med, og flere timer i tillegg. For å si det enkelt: de timene brukes til å følge opp de planene som legges på planleggingsdagen.

Så er det sånn at et skoleår består av 190 undervisningsdager pluss 5-6 planleggingsdager, verken mer eller mindre. Tar ikke lærerne en planleggingsdag i forkant av halvåret, så betyr de at de slutter en dag tidligere i andre enden, og så blir det galt. Barna er våre - 365/366 dager hvert eneste år. Det vil si at utenom de 190 dagene de går på skole er det 175/176 dager hvor det er vårt ansvar å sørge for at de barna har det bra. Det er ikke sånn at planleggingsdagene tas fra undervisningsdager. Lærere planlegger på dager hvor "barnepasset" faktisk er vårt ansvar uansett. De dagene har lærerne i tillegg til de 190 dagene de har sammen med elevene. Dermed spiller det altså ingen rolle om foreldre må ta seg fri en dag rett etter juleferien. Det er ikke sånn at skolen starter for eksempel 2. januar, men så begynner ungene først den 3. januar. Nei, skolen starter 3. januar og så starter lærerne én dag tidligere. Uten den fridagen for barna da, så måtte de ta fri en dag i forkant av sommerferien i stedet.

Lærer var et yrke jeg aldri vurderte. Med tålmodighet som en veps i august, så skjønte jeg at det og diplomati var utelukket. Jeg tror kanskje det hadde slitt mest på den lille tålmodigheten jeg har å forholde meg til alle vrangforestillingene mange voksne mennesker går rundt med.

Jeg er derimot full av beundring for de som vil være lærere! Jeg ser det som en av de mest misforståtte jobbene som finnes. "Folk flest" henger seg opp i korte skoledager og lang sommerferie og tror at det er det som er å være lærere. Som en lærer jeg kjenner sa en gang: det virker som om at det finnes folk som i fullt alvor tror at læreren går fra jobb klokka to hver dag. Sannheten er at lærere har et gjennomsnittlig timeantall på mellom 42 og 43 timer per uke mot andres 37,5 timer, derav de lange "feriene" som faktisk er flere uker avspasering.

Jeg vil rett og slett benytte anledningen til å takke lærere og barnehagelærere for den jobben dere gjør, og for at dere hæler det på tross av tullete holdninger blant en del foreldre og andre voksne. Stå på!


lørdag 31. desember 2016

Godt nytt år!

31. desember - årets siste dag. I morgen er vi inne i 2017. Det er litt moro med årsskifte. Jeg synes at alle typer "nye starter" er fine. Det er av de tingene jeg liker så godt med høsten, det henger igjen fra den tida jeg gikk på skole. Nytt skoleår var stas på så mange måter. Likedan er det noe med et helt nytt og ubrukt år som ligger foran oss.

Jeg sitter og leser min oppsummering av 2015. På slutten der hadde jeg et lite "forsett" om å bli mer aktiv her på bloggen - det gikk vel ikke akkurat så bra... I år sier jeg heller: jeg håper jeg får tilbake litt av skrivegleden og -evnen i løpet av det kommende året.

Jeg er ikke typen til å ha så mange nyttårsforsetter eller planer for et nytt år. Jeg synes det er mer spennende å se hva som dukker opp i løpet av den kommende årsirkelen min. Det er også litt artig å se tilbake på det året som nærmer seg slutten: hvordan ble det?

Jeg har lagt bak meg det første hele kalenderår som selvstendig næringsdrivende, og jeg er fortsatt klar på at dette er noe jeg virkelig har lyst til å kunne fortsette med. Jeg trives så godt og har det så bra med meg selv, det på tross av at jeg ikke klarer å leve av det foreløpig. Det som har vært morsomst med å gyve løs på år nummer to er å se framgang fra tilsvarende måned året før. Mitt største nyttårsønske er at stadig flere finner meg og kommer til meg!



En dag i uka leier jeg meg ut til en annen optikerkjede, og siden i juni har det betydd ukentlige turer med ferga over fjorden - tror dere jeg koser meg med det, eller? Jeg har hatt noen fantastiske turer, og jeg gleder meg litt til det blir temperatur til å sitte ute under overfarten igjen. Men først vil jeg at fjorden skal fryse til!




Ellers var egentlig 2016 et veldig "ordinært" år: ingen store begivenheter. Den største utskeielsen var vel ei langhelg i London i november. Det var veldig koselig. For meg som er litt juleglad, så var det artig å se en julepynta by. Dette var min andre tur til London, og jeg tror ikke det ble den siste heller.




Det mest merkbare var vel noe jeg slutta med. Etter ti år i styret i skolekorpset sa jeg takk for meg. Jeg holder fortsatt fast på at dette er det morsomste vervet jeg ha hatt i mitt liv! Det har vært mye moro og mye kos, og jeg har fått mange gode venner i alle aldre takket være dette vervet. Men nå kjente jeg at det var på tide å gi seg, og jeg har levd veldig godt med det valget.

Muligens siste gang i uniform - 1. mai sammen med to av dem jeg har vært så heldig å bli kjent med via korpsstyret

Det koseligste dette året har vært å treffe igjen en del gamle venner som jeg ikke har sett på mange år. 30-årsrussejubileet må nevnes spesielt. Det var nesten fascinerende å kjenne at de 30 åra bare forsvant i det øyeblikket vi møttes.

Så blir det spennende å se hva 2017 har å by på. Det blir nok en blanding av medgang og motgang, gleder og sorger, men en ting har jeg allerede bestemt meg for: jeg skal kose meg og nyte livet så mye det overhodet lar seg gjøre!

Jeg vil gjerne få ønske dere et riktig godt nytt år!







tirsdag 29. november 2016

Guilty pleasure

Jeg har en guilty pleasure! Er det forresten noen som har et godt, norsk uttrykk for det? Ok, jeg har flere, men denne er nok den "verste": jeg liker farga julelys! Ikke på juletreet, men som lyslenke. Og den skal ikke blinke!

For noen er dette det mest harry de kan komme på: farga lys, lizzm! Men jeg liker det altså. Ikke bare det, men litt lys med farger er på grensen til en nødvendighet nå før jul. Det er forresten veldig viktig at den ikke blinker. Da passerer man en grense til noe amerikanskharry som jeg ikke kan identifisere meg med.

Hva skyldes så denne fasinasjonen for lys med farger? Jeg tror vi skal tilbake til barndommen.

Da jeg var lita, var ett av årets store høydepunkt juletrefesten på skolen. Stort sett alle som kunne krype og gå i skolekretsen kom på den juletrefesten. Noe av pynten besto av ei lenke med farga lys som var tvinna rundt drageren i taket i "gymsalen". (Det var egentlig et helt vanlig klasserom, men det var der vi hadde gym.) Og mens vi hørte på juleandakten og sang julesanger, så satt jeg ofte og beundra de fine lysene i taket.

Selv hadde vi noe som var på grensen til farga lys på juletreet. Selve lyspæra var blank, men resten av lyset hadde farger. Da jeg var litt eldre (ca ti år), gifta broren min seg. Han kjøpte ei lenke med farga lyspærer til sitt første juletre i sitt første hjem, og jeg var igjen bergtatt!

Jeg elsket også lyset fra den røde papirstjerna som mamma hengte opp i vinduet 1. søndag i advent.

Jeg var litt eldre da jeg kjøpte ei lyslenke med farga lys og noen plastsnøkrystaller som skulle settes utenpå de bittesmå pærene. Når jeg senere kom hjem på juleferie, enten bare jeg eller senere sammen med mannen min, så hadde mamma og pappa dandert lysene rundt vinduet på soverommet mitt. De lysene tok mamma med da hun ble enke og flytta ned til Østlandet for å være nærmere oss, og da hun døde, så var det naturlig at jeg overtok de lysene. Da var den lenka blitt nesten 20 år, så det var ikke så mange åra jeg rakk å ha den i trappeoppgangen hjemme hos oss.

Så for et par år siden gikk jeg til innkjøp av en flunkende ny, lang og flott lenke med farga lys. Av hensyn til familien, så lovte jeg at den bare skulle brukes innomhus. Etter ulike danderinger som var mer eller mindre vellykka, så tok jeg i fjor og stappa hele lenka oppi en stor glassbeholder og satte den ved et speil i gangen. Det ble faktisk så bra at jeg gjentok det i år.

Er den ikke fin?




onsdag 26. oktober 2016

Novembergleder

I begynnelsen av oktober skrev Livet, døden, kjærligheten og bamsemums om sine ti mål for oktober. Det syntes jeg var en god idé, men ettersom oktober var veldig godt i gang, så tenkte jeg at jeg heller ville presentere mine ti mål for november.

Så kom Lammelårtanker med 15 punkt som vi blant annet kunne bruke som inspirasjon til egen blogging, og der var ett av spørsmålene: "Hva gleder du deg til i november?" Det syntes jeg var en enda bedre idé for meg.

Saken er nemlig den at november er og har alltid vært en av mine store favoritter. De andre store favorittene er for så vidt de andre elleve månedene. Jeg synes det er vanskelig å si hvilken måned som er best - alle er like bra på sin måte, men skulle jeg bli nødt til å rangere dem, så vil november komme langt opp!

Sånn har det alltid vært. Jeg har også vært ivrig for å snakke opp november, for dessverre er det mange som setter november aller nederst. Den blir beskyldt for å være både grå, trist og guffen, men det er jeg virkelig ikke enig i!

Jeg har bursdag i november, og det finnes de som påstår at det er eneste grunnen til at jeg liker den måneden. Det teller litt, men det er langt fra den eneste grunnen. November har så mye mer ved seg, og jeg skal prøve å gi dere ei liste over hva det er jeg liker så godt med denne måneden.

  • Det begynner å nærme seg jul, men ennå er det så lenge til jul at jeg bare koser meg med tanken. Det er ennå langt fram til julestresset. Jeg er glad i jul, men jeg er minst like glad i førjulstid og advent. Jeg begynner så smått å bake litt av det jeg skal ha ferdig til jul, og jeg koser meg med julebrevet mitt som jeg fortsatt har god tid på.

  • Det blir mørkere og mørkere, både morgen og ettermiddag. Jeg elsker de mørke morgenene, og de blir egentlig ganske langt fra mørke nok her nede. På en litt regntung morgen, så er de likevel ikke så aller verst! Jeg brenner stearinlys som en gal i november, og fyrer i ovnen! November er definitivt en måned for innekos! Det er også en måned for fine naturopplevelser ute. Det er bare å kle seg godt og huske refleks! Det blir tidlig mørkt.


  • Nydelige soloppganger på et tidspunkt av døgnet hvor man faktisk er våken og har stått opp. Tilsvarende nydelige solnedganger, noen av dem kan ta pusten fra meg. For oss på Østlandet blir solnedgangene ekstra spektakulære når det er uvær på Vestlandet. Beklager å måtte si det, men sånn er det. 


  • I slutten av måneden er det som regel på tide å henge opp adventsstjerner og utendørs belysning. Det hadde jo ikke vært så stas hvis det ikke allerede var ganske mørkt store deler av døgnet.

  • Kulde og snø dukker ofte opp i løpet av november. Som lita var mitt største ønske snø til bursdagen min. Det er det for så vidt ennå. Noen ganger slår det til, andre ganger ikke... I fjor slo det til. Riktig nok ikke de store mengdene, men det var hvitt! November representerer en overgang, og jeg er veldig glad i overganger. Likedan elsker jeg august fordi da begynner jeg å ane høsten.

  • I november er det ofte tåke, og tåke = kos! Jeg er over middels glad i tåke. Det er også noe jeg alltid har vært. Den har noe lunt, nært og koselig over seg. Tåka er fin å gjemme seg i. Da jeg var lita og alle andre rømte inn fra havtåka som kunne senke temperaturen en sommerdag med både 10 og 15 grader, da gikk jeg ut for å gå tur. Jeg likte å høre lyd av båter uten å se dem, ekstra stas var det å høre de store båtene bruke tåkeluren inne på skipsleia.

I november i år har jeg tenkt meg avgårde på en aldri så liten tur - ikke så veldig langt, men jeg gleder meg veldig. Jeg kan for eksempel ikke tenke meg å reise til syden i november. Jeg har ikke råd til å gå glipp av en eneste fin høstdag til fordel for sol og varmegrader. (Og jeg bare minner om at for meg er alle høstdager fine...)

Jeg skal bake potetlefser sammen med svigermor for 20. år på rad. Det er en av de aller koseligste førjulstradisjonene jeg har. Vi har faste oppgaver: svigermor lager deig og emner og jeg kjevler. Vi skravler, baker og koser oss, og når vi er ferdig med lefsene, så baker vi lomper som vi spiser varme med smør og sukker på. Potetlefser er et must til pinnekjøttet på julaften.

I tillegg skal jeg (igjen) prøve å komme i gang med baksten tidlig så jeg slipper at det blir så masete etter 13. desember (skal kanskje skrive et innlegg om den datoen senere...), men (igjen) regner jeg med at det går rett i toaletten...

I år skal vi også på julemesse igjen. Nå har det vært flere år på rad hvor vi ikke har kommet oss avgårde, så det skal bli moro. Da er det åresalg og jeg kjøper lørdagsgrøten min der. Kanskje handler jeg inn litt julebakst også. Så treffer vi mange koselige mennesker. Jeg gleder meg!

Det eneste negative jeg klarer å finne om årets nest siste måned er at den bare har 30 dager...










søndag 2. oktober 2016

Gleder

Når jeg kommer med mine lovprisninger av høsten, får jeg av og til en liten følelse av at folk blir litt sur og irritert på meg. Det virker som om det er noen som tror at jeg er overpositiv bare for å provosere. Jeg kan forsikre dere om at det absolutt ikke er sånn! Min begeistring og glede over høsten er ekte og nesten litt barnlig. Akkurat som når det kommer tordenvær.

Og så er det sånn som jeg har sagt tidligere - jeg gleder meg over alt ved høsten.

Den siste måneden har vært fantastisk. Været har vært fantastisk, det hadde kanskje ikke trengt å være sååå varmt, men pytt-pytt... Alt vær er bra vær på høsten. I en periode var det tåke om morgenen. Jeg elsker tåke! Den gir sånn fantastisk stemning! Så har sola fått overtaket utover formiddagen og tåka har blitt erstattet av det nydeligste solskinnet fra en strålende, klar, høstblå himmel.

Det har vært mange dager med vindstille - jeg elsker vindstille og blankt hav! Det har blitt mange timer i havna: alene, sammen med venninner og en dag fikk jeg med meg gubben ned.

Sist uke var det et par dager med litt vind. En av de dagene hadde jeg min ukentlige tur med ferga over fjorden - gjett om jeg koste meg!

Jeg har vært på 30-årsjubileum som russ, det var en kjempesuksess. Vi møttes igjen, og alle 30 åra var borte. Det var faktisk så vellykka at vi bestemte oss for å møtes igjen om fem år i stedet for om ti.

Jeg har funnet fram fotoapparatet igjen og tatt så mange bilder som jeg ikke har gjort på mange måneder. Jeg vil legge ut et lite utvalg bilder av ting som gir meg glede og overskudd, men først må jeg bare få understreke at høsten gir meg påfyll som får energien til å stige, og jeg må bare beklage at jeg ikke klarer å la være å boble over. Jeg nyter hver eneste dag, helt på ekte!