lørdag 22. juni 2013

Ekstremt ekstremvær...

Jepp - da har det skjedd igjen! Et grusomt uvær, så fælt at det til og med fikk navn - Geir, fislet ned til ingen verdens ting. Det regnet noe i går ettermiddag, og det var det. I følge værmeldingene så var det en viss fare for store nedbørsmengder, og det kunne dukke opp tordenvær i forbindelse med regnværet. Min kritikk går ikke til meteorologene, å varsle vær har fortsatt et lite islett av lotteri i seg, selv om beregningsmodellene stadig blir bedre og mer pålitelige. Det eneste jeg skulle ønske meg at meteorologene kunne gjøre er å kutte drastisk ned på bruken av ordet "ekstrem" og det å gi disse værene navn. Begge de delene får mediene til å gå helt bananas.

Det er nemlig pressen som er hovedproblemet her (også)! Aviser, radio og TV blir helt gale når de skal omtale uværvarsel. Ordet "ekstremvær" brukes i tide og utide. Jeg er av den oppfatning at vi egentlig ikke har ekstremvær her i Norge i det hele tatt. Ekstremvær, det er de tornadoene og orkanene som herjer i USA, sykloner i Østen og monsuner, ekstremregn i ordets rette betydning kan dere for eksempel lese om her og her. Når man leser om dette, så blir det litt latterlig å kalle selv det regnværet som vær meldt i går for ekstremt! Det vi har hatt her i Norge som kan forsvares å bli kalt ekstremvær er nyttårsstormen 1991/92 og stormen på Vestlandet i jula 2011 som fikk navnet Dagmar.

Vi har alle hørt historien om gutten som ropt ulv uten at det var ulv der, og når ulven plutselig kom, så var det ingen som trodde på ham. Det er jo dette som kommer til å bli konsekvensene her også. Når det plutselig kommer et uvær av dimensjoner som er farlige, så er det ingen som tror på varslene lenger. Det er faktisk ganske alvorlig, men pressen skjønner ikke at den opphausingen av ingenting som de stadig driver med kan være direkte farlig. Jeg tok noen få skritt i retning av å bli journalist, men jeg fant fort ut at det ikke var veien jeg skulle gå - og takk for det! Jeg tror jeg hadde vært flau hvis jeg måtte titulere meg som journalist, og det er ikke rart at de, sammen med bilselgere, kjemper om bunnplasseringen når det gjelder hvilke yrkesgrupper man stoler på.

Ellers så må jeg også få sagt at det kan være ganske sært for meg som er helgelending å høre "søringer" snakke om været. Overskya, regn og vindstille blir omtalt som uvær, og det er fordi det ikke er solskinn! Vind av frisk bris styrke kalles for storm. Når jeg protesterer så har jeg, i fullt alvor, fått høre: "det er kanskje ikke storm for deg, men for oss er det storm." Nei! Storm er storm! Det er like tullete som å si: "den halvliteren er kanskje ikke en liter for deg, men det er det for meg."

Det er vel kanskje der et av hovedproblemene ligger. Vanlige folk har ikke kunnskaper nok til å skjønne selv hva som kan bli voldsomt og hva som høyst sannsynlig koker ned til ingenting. Da blir det kanskje til at man stoler på pressen, men til det vil jeg bare si: IKKE GJØR DET!


fredag 21. juni 2013

Solsnu

I dag snur sola, folkens! Vi er på vei mot mørke, varme seinsommerkvelder og etterhvert høsten med innekos, stearinlys og fyr i ovnen - gleder meg!

Men først skal sommeren nytes!




torsdag 20. juni 2013

Grønne fingre

Jeg har ikke-grønne fingre. Det er altså ikke bare det at jeg ikke har grønne fingre, men de er faktisk ikke-grønne. Da jeg var 18 år fikk jeg en potteplante i bursdagsgave fra min venninne gartnerdatteren. Det gikk som det måtte gå: etter noen uker ble bladene gule og begynte å ramle av. Jeg spurte venninna mi om hun visste hvordan den skulle ha blitt behandlet. I samme øyeblikk kom faren hennes forbi og hun sendte spørsmålet videre til ham. Da snudde han seg mot meg, på meg og sa: Hvordan i all verden har du klart å ta livet av den?

Siden det har jeg gjort en del helhjerta forsøk på å holde liv i ulike vekster. Til tider har det gått ganske bra. Noen har faktisk klart seg i flere år! Favoritten er fredslilje. Blir det litt lite vann, så legger den seg utover vinduskarm eller bord, og da skjønner til og med jeg at den er litt småtørst. Etter en vannskvett reiser den seg opp igjen og står fin og flott i ukesvis. Den eldste jeg har nå har vært i mitt eie i nesten 23 år!

Det har likevel vært flere nedturer enn oppturer. Som da min husfred, som hadde hatt samme størrelse og fasong hele det året jeg hadde hatt den, etter et to månederes ferieopphold hos min svigerinne hadde vokst seg stor og frodig. Det hører med til historien at den avgikk i løpet av det neste året den var hos meg. Det gikk heller ikke så lang tid før min svigermor gikk over fra å gi potteplanter til å gi avskårne blomster til bursdager etc.

I hagen har jeg forsøkt meg på å sette ned noen løker, men det har også gått heller dårlig. To av ti dukker muligens opp første våren, og så så ser jeg ikke mer til dem. Etter åtte år i nybygd hus er det fortsatt sparsommelig med bed (det vil si ingen...), men jeg sysler stadig med tanken... Det kommer vel kanskje ikke som noe sjokk at jeg ikke er så veldig interessert i hagearbeid, og det er nok derfor de bedene lar vente på seg. Jeg vet jo at planter krever et visst minimum av stell og omtanke, noe jeg ikke er helt sikker på om jeg har evne til å gi.

Likevel synes jeg jo det er fryktelig fint med frodige og blomstrende hager. Jeg har en rosebusk som jeg har tatt med fra min barndomshage på Helgelandskysten. Den klarer seg fint! (Hardfør den...) Jeg har også en syrin fra min manns barndomshage. Den vokser, for så vidt, men jeg er litt mer usikker på om den stortrives. Den har jeg likevel bestemt meg for å klare å beholde. Det beste som kan sies om min hage er at den er omtrent helt fri for brunsnegler - de finner ikke så mye å leve av.

Jeg er optimist, og har planer både for steinbed og løkbed i hagen, sånn etter hvert. Men nå ser jeg at jeg må inn i stua og gi fredsliljene mine litt vann...

Har:


Vil i tillegg ha:

tirsdag 18. juni 2013

Røykefritt Norge

Jeg har jo tidligere hatt et innlegg om røyking her, men i dag er det duket for litt mere røykestoff. I dagens vg.no går Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) ut og presenterer en plan for hvordan vi skal få Norge røykfritt innen ti år.

Det er snakk om å forby røyking ute på offentlige steder (konsert- og idrettsarenaer, venteområder for buss/tog og lignende), røykeforbud der det er barn til stede og andre konkrete tiltak som rett og slett skal gjøre det vanskelig å røyke.

Selvfølgelig kommer reaksjonene, og det er den samme gamle plata: vi må jo selv få bestemme hva vi vil gjøre med kroppen vår!

LHL tallfester hvor mange mange som dør av røyking hvert år. 5100 er et tall som kanskje ikke er så lett å forholde seg til, men det er det samme som at det hvert år styrter 34 fulle fly mellom Oslo og Bergen.

Hvis det var sånn at det falt ned 34 fly årlig mellom Oslo og Bergen, så ville de fleste med antydning til litt fornuft mellom øra tenke seg godt om før de satte seg på et fly mellom Oslo og Bergen - bare nevner det...

fredag 14. juni 2013

Fryktelig mange jenter sliter med dårlig selvtillit og dårlig selvbilde, det er vel ikke langt unna at det er snakk om alle i en viss aldersgruppe. Jeg har alltid tenkt at det først og fremst er tenåringsjenter som sliter med dette, men mødre til jenter helt nede i 8-10-årsalderen kan fortelle at så små også er helt fiksert på å være tynn. Dette synes jeg er skremmende! Bloggeren Sarah Surland har skrevet et veldig bra innlegg om kroppspress. Det bør leses, og det kan du gjøre her.

Jeg er selv en av dem som har hatt et elendig selvbilde, og jeg har vært misfornøyd med det meste på meg selv tåpelig langt oppover i alder: tynt hår, for stor nese, for mye mage og så videre. For noen år siden var jeg på revy med Hege Schøyen og Øyvind Blunck. Jeg har alltid vært en stor beundrer av Hege Schøyen, jeg synes hun er fantastisk morsom, og jeg synes hun er ei flott dame utseendemessig også. I den nevnte revyen hadde hun et nummer som het "En syltynn historie" hvor hun gikk gjennom en del av sine egne komplekser for sitt utsende. Det kan du finne her. Det nummeret gjorde litt inntrykk på meg: der satt ei av de flotteste damene jeg vet om og ramset opp alt hun var misfornøyd med. Faktisk hjalp det meg litt, der jeg satt med min egen for store nese og for korte overleppe.

Jeg skulle virkelig ønske at alle vi jenter og damer kunne lære oss å skjønne hvor lite utseendet betyr. En ung gutt sa en gang til sin søster som ikke syntes hun var tynn nok: jeg synes det er bra at du ikke er sylslank, da får du filtrert vekk de gutta som bare går etter utseendet. Jeg syntes det var en utrolig bra kommentar! En annen gutt sa: de skulle bare visst hvor lite vi gutta bryr oss om sminke og og hvordan de ser ut, det er jo hvordan de er som betyr noe!

Jeg vet bare ikke hvordan vi skal få de unge jentene til å bekymre seg mindre for kropp og utseende. Sannsynligvis vil de du synes er helt perfekt ha sin egen lille stabel med komplekser, og kanskje de egentlig ville vært som deg. Det verste er at jeg som mamma kan si det jeg vil, men det går ikke helt inn til de som er unge nå. Derfor er jeg glad for at Sarah med sine 19 år skrev det innlegget hun gjorde. Kanskje gjør det litt mer inntrykk når ei ung jente sier det enn når jeg, gamle kjerringa, gjør det.

Mitt store ønske er i alle fall at alle unge jenter skal kunne være fornøyd med seg selv! Et ambisiøst ønske, kanskje, men jeg vil fortsette å komme med mine drypp og håpe at jeg når fram til noen, i det minste.


onsdag 12. juni 2013

Jeg kommer fra en ekstremt mat- og kakeglad familie. Når familien på min side har hatt selskapeligheter, så går man sjelden sulten til sengs. Det skyldes store mengder god mat og et voksent kakebord etterpå. De yngre som har vokst opp i slekta skjønner at deres forhold til spesielt kakespising er langt til side for normal etikette, men de utvikler også en stolthet over kakemonsgenene de har fått utdelt. For her snakker vi om dominante gener!

Utrolig nok har jeg ikke alltid vært like glad i mat og kaker, jeg var ganske kresen som barn. Det var mye jeg ikke likte, og så var det noen få ting som var helt krise å få på innsida av tanngarden. Jeg nevner i fleng: flesk eller fett fra alle typer kjøtt, sukat og meierismør eller landssmør som vi kalte det. Enkelte kalte det for godt smør, det skjønte jeg ingenting av - det var jo så aldeles ikke godt!

Jeg hadde nok en egen radar for disse tingene inne i munnen min. I det øyeblikket det var kontakt mellom tunga og en av dem, så trådte det i kraft en frysfunksjon i ansiktet mitt, og etter det var det bare en bevegelse som var mulig: nemlig å åpne munnen på vidt gap og la uhumskhetene ramle ut. Dette var jo sånn som jeg kunne gjøre hjemme, men der var det sjelden behov for det. Jeg ble advart på forhånd av mamma. Dette var ikke like enkelt når man var på besøk, og jeg husker fortvilelsen når jeg diskret prøvde å få kontakt med mamma for å formidle problemet gjennom sammenbitte tenner og med urørlig tunge.

I voksen alder har jeg begynt å like landssmør, men sukat og dyrefett trigger samme lukkemekanismer som før - det er bare ikke spiselig!

tirsdag 11. juni 2013

La ingen forakte deg fordi du er ung, står det i en klok bok. Det er det likevel mange som gjør, og sånn har det tydeligvis alltid vært. Sokrates kom på sin tid med en tirade mot dagens ungdom som var både frekke og uhøflige.

Synet på ungdom har ikke forandret seg nevneverdig, men jeg lurer på om mange, særlig butikkansatte, tenker på at dagens ungdom er morgendagens voksne? Jeg har opplevd og hørt mange hårreisende historier om hvordan unge mennesker behandles uten voksent følge i butikker.

Jeg skjønner at for eksempel butikkeiere i nærheten av ungdomsskoler og lignende kan ha litt strenge retningslinjer for hvor mange de vil ha inn om gangen og at sekker skal stå igjen på utsiden. Vi vet jo at heller ikke alle unge har ærlige hensikter, men det er en kjensgjerning at gamle damer er flinke til å naske i butikker de også. Noen kjører også kollektiv avstraffelse for en hel skole for forseelser en håndfull har gjort. Det synes jeg kanskje er mindre sjarmerende. Jeg vet allerede om matvarebutikker som har mistet flere kunder for all framtid. For det er nemlig det som fort kan hende!

Jeg kjenner til voksne mennesker som i en alder av både 30, 40 og 50 år fortsatt ikke setter sine bein i butikker som de ble kasta ut av, uten grunn, som barn. Noen kan kanskje le litt av det og si at det er et lite problem, men jeg alene kjenner mange nok til at jeg tror det kan være større enn mange liker å tro.

Jeg har ikke så mange sånne opplevelser selv fra min barne- og ungdomstid, men jeg skjønner de unge godt. Hvis en 14-15-åring som skal ut og handle klær eller sko blir tilsnakket på en sur måte, ignorert eller på en annen måte får dårlig behandling, så forstår jeg at de velger bort den butikken som voksen.

Mange i min generasjon har sett Pretty woman, hvor Vivian blir resolutt blir ført ut av en fasjonabel klesbutikk. I en annen butikk får hun den hjelpa hun trenger, og i nytt antrekk og med armene fulle av bæreposer stikker hun innom den første butikken for å fortelle dem hvilken enorm tabbe de gjorde da de kasta henne ut.

Ikke helt overførbart, men jeg tror ikke mange butikkeiere eller -ansatte tenker på at de med sin behandling av unge i dag fratar butikken inntekter om 5-10 år. For vet dere hva? De unge ikke bare boikotter butikken selv, men de snakker sammen også! Tenk litt på det!

fredag 7. juni 2013

Barnemisser.

Her om dagen ramla jeg innom et fjernsynsprogram av den typen som virkelig får meg til å steile. (Fant samtidig ut at hvis jeg skulle oppleve skrivetørke og vil få provosert fram et innlegg, så er det bare å se på TLC, der sendes det mye rart!) Dette programmet handlet om skjønnhetskonkurranser for barn.

Jeg blir helt matt bare ved tanken på at noen, unnskyld meg, syke, syke foreldre kan utsette barna sine for noe sånt! Jeg lurer virkelig på hva som rører seg under topplokket til disse foreldrene. Her blir små barn dolla opp med sminke og ulike kostymer og skal bedømmes av en jury som kårer peneste ettåring, toåring, treåring også videre.

En ting er konseptet skjønnhetskonkurranse. Det i seg selv er helt idiotisk! Hvis man absolutt skal konkurrere i noe, så må vel utseende være ett av de latterligste kriteriene som finnes. Jeg må innrømme at jeg mistenker at de som er med i skjønnhetskonkurranser er det bare fordi de ikke har noe annet område å hevde seg på. Fordomsfull tanke? Muligens, men det skal nok mye til for å overbevise meg om at jeg tar feil. Jeg er nemlig ganske sikker på at de som er smarte nok til å skjønne hvor tullete det er, de melder seg ikke på en sånn kåring selv om de er aldri så "pene".

En annen ting er at skrullete foreldre utsetter barna sine for noe sånt. Hvilke verdier og holdninger er det disse barna får med seg? At mamma og pappa bare er glad i meg hvis jeg er pen nok? Barn skal elskes for alt det de er. Ingen verdens ting skal gjøre dem mindre verdt i foreldrenes øyne. Oppførsel og utseende skal aldri være et kriterium for hvor glad man er i barna sine. Her var det foreldre som ble hyperstressa fordi småtten begynte å gråte eller fikk et helt normalt treårstrassanfall når hun skulle ut på scena. Dette var tydeligvis krise fordi dette ville trekke ned hos dommerne. Ei mor sto med tårene rennende av sinne og frustrasjon fordi hennes datter "bare" ble nummer fire. Datteren spiste litt på trofeet, og "det kunne hun bare gjøre, for det var helt verdiløst!"

Stakkars barn som skal vokse opp med slike foreldre!


tirsdag 4. juni 2013

Juni

Vi har kommet til årets første sommermåned, og nå har vi lov både til å håpe på og forvente sommer. Det gjelder uansett hvor vi bor i landet.

Det beste med juni er at sommeren fortsatt er ny. Det ligger forhåpentligvis mange late, varme sommerdager foran oss. De fleste jobber eller går på skole det meste av måneden, men det er likevel fullt mulig å kose seg med sommervær og sommeraktiviteter. Juni er tid for strand- og badeliv, grilling, is, jordbær, solbrun hud og en natur som viser seg fram med flotte farger og godlukt.

For oss som er så heldige at vi er ledere i korps, så betyr juni ofte sommertur med korpset. Hvis noen skulle være i tvil, så er det noe av det morsomste som finnes!

En ting som jeg også gleder meg over i juni er solsnu like før sankthans. Jeg tror ikke jeg deler den gleden med så mange, men jeg liker så godt mørke, varme sommerkvelder. Når sola snur er fortsatt det meste av sommeren ubrukt, samtidig så merker jeg at det blir mørkere om kvelden og jeg kan å begynne så smått å glede meg til den årstiden som er min aller største favoritt. Men før den kommer er det mange sommerdager som skal nytes til fulle!










søndag 2. juni 2013

Det er sommer!

Endelig, vil mange si. Mange lever og ånder for denne årstiden. Jeg også liker sommeren veldig godt, selv om mange tror at jeg bare vil ha vinter og snø hele tida. Tenk så kjedelig det hadde vært, da! Like kjedelig som å ha sommer hele tida.

Så dagens store avsløring får bli: jeg elsker sol og varme! Jeg synes det er helt nydelig å ligge i sola med musikk på øret og kjenne at sola vamer meg tvers gjennom og ut på andre sida. Jeg synes det er deilig med dager som er så varme at skyggen er det eneste holdbare stedet å være. Jeg liker også sommerregn - deilig varmt regn som kommer ned i store dråper og for ikke å glemme den herlige lufta etter et regnskyll når alt lukter rent og friskt. Jeg er godt over gjennomsnittet glad i tordenvær. Jeg nikoser meg når jeg våkner tidlig-tidlig på morgenen av fjerntorden og hører suset av regnet som nærmer seg, og jeg er kjempefascinert av lyn som flerrer over himmelen mens tordenskrallet følger hakk i hæl. Jeg liker sommertåka på Helgelandskysten som pakker inn alt, den trenger bare ikke å komme inn hver dag... Jeg liker varme, mørke seinsommerkvelder hvor man kan sitte ute uten pledd og varme klær med levende lys på bordet. Faktisk savner jeg mørketida om vinteren mer enn jeg savner midnattsola om sommeren.

Det beste med forsommeren er at hele sommeren ligger ubrukt foran meg, det beste med seinsommerene er de før nevnte mørke, varme kveldene og at det faktisk nærmer seg høsten igjen. Jeg er muligens den eneste som gleder meg over solsnu på sommeren...

Men nå er vi helt i starten av årets sommer, og jeg håper den blir fylt av sol, varme, jordbær, regn, rømmegrøt, grilling, tordenvær, soling og is!