søndag 21. februar 2016

Russ -86

I dag innså jeg for alvor at jeg begynner å bli gammel. I år er det nemlig 30 år siden jeg var russ... 30 år! Det er jo lenge siden! Da jeg var ung, var det heller ikke sånn at alle gikk strake veien tre år på videregående rett etter ungdomsskolen, så jeg var ikke russ som 19-åring heller.

Jeg hadde en lignende opplevelse for noen år siden. Jeg sto på jobb, og inn døra kom ei jente i russeklær og ville bestille time til linsekontroll. Jeg spurte etter fødselsdatoen hennes, og den var i mai 1986. Da var jeg russ, og det slo meg at nå var det altså en hel russ siden jeg var russ! Nå har det gått 11 år siden den gang.

Tida går fort, ingen tvil om det! Vi var tre damer som sto og snakka om "barna" våre her om dagen, mimra litt om artige ting de hadde sagt og gjort. Selvfølgelig kom vi også inn på dette med at tida har gått fort. Vi var alle enige om at det er greit at ungene vokser til, og at det for vår egen del var helt fint å bli både tretti, førti og femti, alternativet tatt i betraktning. "Men!", sa hun ene: "Når yngstemann fyller tretti...!" Og jeg kjente litt på den... Jeg er glad det er leeeenge til jeg er der!

Ha en fin søndag og en god vinterferie til alle som har det!

lørdag 13. februar 2016

Har du Synestesi?

Jeg har synestesi, og det var i grunnen artig å få et navn på det etter mange år. I følge Wikipedia, så er det altså et fenomen hvor sansene er mikset. Jeg var faktisk voksen da jeg oppdaget at jeg hadde det, og da var det en del ting som "falt på plass". Jeg har den varianten som heter Spatial form synestesi.

Det var en venn av oss som spurte det enkle spørsmålet: hva slags form har dere på året deres? Jeg satt som et spørsmålstegn helt til han begynte å forklare hvordan hans år så ut, og plutselig gikk det opp for meg at jeg hadde også en figur på året mitt. Jeg hadde bare aldri tenkt på at det var sånn, og jeg hadde heller ikke noe klart bilde på hvordan det var bortsett fra at det var rundt.

Etter at jeg ble bevisst på det, så har jeg også fått et konkret bilde på det. Mitt år har form som et egg som står med spissen ned og den butte enden opp. Jula er rett ned og nyttårsaften bittelitt til venstre, hvis man ser rett på "egget". Rett opp er 1. juli. Jeg opplever meg som fysisk plassert på egget. Jeg vet ganske nøyaktig hvor jeg befinner meg akkurat nå, og når jeg tenker framover i tid, så ser jeg nå oppover. Høytider er "rom" som jeg går inn og ut av. Jeg går "inn" i jula på ettermiddagen julaften. Ved midnatt 2. juledag går jeg inn i et nytt "rom" som er romjula, men det er fortsatt jul. Likedan går jeg inn i påska på ettermiddagen fredag før palmesøndag og ut igjen ved midnatt 2. påskedag.

Jeg er ganske god på å huske datoer... Eller, jeg er vel mer ekstremt god på å huske datoer, og mannen tror kanskje den figuren jeg har kan være en forklaring på det. Det er vel heller ingen overraskelse at resten av familien "lider" av synestesi av ulike slag. Alle har figurer på året, noen har også farger på dem og på ukedagene. Flere har også figur på tallinja. Morsomt var det å høre husets yngste sitte og beskrive sin tallinje, den var nemlig ganske spesiell og omtrent helt lik farens.

Det finnes som sagt mange varianter av dette fenomenet. Noen kjenner en bestemt smak når de hører en bestemt musikk. Andre har farger og figurer som beskriver tid, musikk eller andre ting.

Er det noen andre som har synestesi her?

fredag 5. februar 2016

La nå det stakkars fosteret få litt fred!

Her om dagen leste jeg en artikkel om det nyeste nye på markedet for ufødte barn. Artikkelen kan dere lese her. Forskere har funnet ut at fostere responderer på musikk tidligere enn antatt. Så nå får man altså kjøpt en type høyttaler som stikkes opp i skjeden for at musikken skal høres bedre inn i livmora... Tenk det!

Nok en gang blir jeg litt matt av alt det rare folk finner på!

Da jeg ventet eldstemann hadde jeg fått tilbud om en time hos jordmor. Jeg syntes det hørtes både lurt og spennende ut å gå annenhver gang til lege og jordmor. Jeg var på ingen måte syk, og jeg tenkte at kontroller hos jordmor kunne være like bra som hos lege.

Det var en selsom opplevelse! Denne jordmora var av det litt alternative slaget. Hun presenterte meg for FOFF - Foreningen for oppdragelse før fødsel. Noen ting var helt på viddene, som for eksempel å se på regnbuer for at energien fra fargene i regnbuen skulle komme inn i barnet...(!) Andre ting var litt mer normale, som å snakke til og spille musikk for barnet i magen. Så kom det som jeg nesten krangla litt med henne om. Det var nemlig Vivaldi som var brukandes til dette, og nesten bare det. Mozart kunne til nød brukes, men alle foster eeeeelsket Vivaldi! Rock var helt utelukket fordi "de ble så urolige av det."

Jeg klarer ikke å tro at alle fostere er helt like eller at de nødvendigvis liker det samme. Drillo har "stått fram" som en som ikke er spesielt glad i musikk, er det naturlig å tro at han eeeelsket Vivaldi før han ble født? Og er det ikke ganske naturlig å bevege seg når man hører rytmisk musikk? Jeg klarer i alle fall ikke å sitte helt rolig.

Så er spørsmålet: det at fosteret responderer på musikk, betyr det at det eksponeres for det? Jeg er veldig glad i musikk selv, men jeg er veldig glad for at jeg selv kan bestemme når jeg skal høre på musikk og hva jeg skal høre på. Jeg er glad for at jeg slipper at en eller annen setter på Sputnik på full guff når jeg heller vil sove - uten mulighet for å skru det av. Jeg trooooor kanskje ikke det er meningen at musikk skal spilles rett inn i livmora. Hadde det vært sånn, da hadde vel vi damer blitt født med innlagte høyttalere "der nede".

Det er bare igjen å konstatere at vi lever i en gal, gal verden! Og jordmora skulle ut i en tre måneders studiepermisjon etter vårt første møte - det var egentlig like greit...