Jeg sitter og leser min oppsummering av 2015. På slutten der hadde jeg et lite "forsett" om å bli mer aktiv her på bloggen - det gikk vel ikke akkurat så bra... I år sier jeg heller: jeg håper jeg får tilbake litt av skrivegleden og -evnen i løpet av det kommende året.
Jeg er ikke typen til å ha så mange nyttårsforsetter eller planer for et nytt år. Jeg synes det er mer spennende å se hva som dukker opp i løpet av den kommende årsirkelen min. Det er også litt artig å se tilbake på det året som nærmer seg slutten: hvordan ble det?
Jeg har lagt bak meg det første hele kalenderår som selvstendig næringsdrivende, og jeg er fortsatt klar på at dette er noe jeg virkelig har lyst til å kunne fortsette med. Jeg trives så godt og har det så bra med meg selv, det på tross av at jeg ikke klarer å leve av det foreløpig. Det som har vært morsomst med å gyve løs på år nummer to er å se framgang fra tilsvarende måned året før. Mitt største nyttårsønske er at stadig flere finner meg og kommer til meg!
En dag i uka leier jeg meg ut til en annen optikerkjede, og siden i juni har det betydd ukentlige turer med ferga over fjorden - tror dere jeg koser meg med det, eller? Jeg har hatt noen fantastiske turer, og jeg gleder meg litt til det blir temperatur til å sitte ute under overfarten igjen. Men først vil jeg at fjorden skal fryse til!
Ellers var egentlig 2016 et veldig "ordinært" år: ingen store begivenheter. Den største utskeielsen var vel ei langhelg i London i november. Det var veldig koselig. For meg som er litt juleglad, så var det artig å se en julepynta by. Dette var min andre tur til London, og jeg tror ikke det ble den siste heller.
Det mest merkbare var vel noe jeg slutta med. Etter ti år i styret i skolekorpset sa jeg takk for meg. Jeg holder fortsatt fast på at dette er det morsomste vervet jeg ha hatt i mitt liv! Det har vært mye moro og mye kos, og jeg har fått mange gode venner i alle aldre takket være dette vervet. Men nå kjente jeg at det var på tide å gi seg, og jeg har levd veldig godt med det valget.
Muligens siste gang i uniform - 1. mai sammen med to av dem jeg har vært så heldig å bli kjent med via korpsstyret |
Det koseligste dette året har vært å treffe igjen en del gamle venner som jeg ikke har sett på mange år. 30-årsrussejubileet må nevnes spesielt. Det var nesten fascinerende å kjenne at de 30 åra bare forsvant i det øyeblikket vi møttes.
Så blir det spennende å se hva 2017 har å by på. Det blir nok en blanding av medgang og motgang, gleder og sorger, men en ting har jeg allerede bestemt meg for: jeg skal kose meg og nyte livet så mye det overhodet lar seg gjøre!
Jeg vil gjerne få ønske dere et riktig godt nytt år!