Jeg har alltid intensjoner om å starte i god tid med alt av juleforberedelser, men hvert år går det bare sånn passe bra. Jeg lar meg likevel ikke stresse. Jeg nekter å la stress og kav ødelegge det som er min favorittid. Det som blir gjort, blir gjort, og det jeg ikke rakk, det rakk jeg ikke. Ferdig med det!
Jeg er en julebrevskriver. Jeg har i alle år skrevet lange julebrev med masse bilder. I fjor ble det ferdig rett før jul sånn at det var bare noen få som fikk det i elektronisk utgave. I år ble det ikke ferdig, rett og slett. Litt kjipt ettersom vi hadde en veldig hyggelig begivenhet å dele, men sånn ble det i år. Jeg satser på å komme sterkere tilbake neste år.
På julaften var hele familien samla, og det var veldig koselig! Når avleggerne gifter seg, så må man jo regne med at de stikker av og feirer jul andre steder enn her hos oss noen ganger. Dermed var det ekstra koselig at vi var samla alle sammen.
Hvis jeg skal ta en kjapp oppsummering av året 2018, så er det todelt. Det første drøye halvåret var egentlig tipp topp. Da var det kjipt at andre halvdel befant seg et helt annet sted på skalaen, og jeg har kjent på følelser jeg ikke har kjent så mye til på ni år... Men jeg holdt hodet over vannet, og nå er vi på vei oppover. I januar er de tiårsjubileum for mitt møte med veggen, og jeg har en tanke om at ti år er nok. Nå gidder jeg ikke mer av det tullet!
Her kommer årets siste bildekavalkade, så får vi se hva som skjer her i 2019.
 |
| Oskar på jobb har pynta seg til jul |
 |
| Etter mange år med messingstjerne, ble det endelig in med røde papirstjerner igjen. Sånn som det "skal" være |
 |
| Skrytebilde av takka mi. Den er mellom 40 og 45 år, arva etter mamma. |
 |
| Til orinetering: gomme, ikke julegrøt. |
 |
| Den beste julematen! |
