søndag 27. mars 2016

Påskeferie på hell...

Påsken nærmer seg slutten for i år. Det har vært en veldig fin påske med alle "barna" hjemme, koselig kafétreff med ei niese og like koselig besøk. Vi har sett britisk krim på TV, og vi har løst påskenøtter. Så langt har vi ikke vunnet DAB-radio... Første delen av ferien gikk deilig sakte mens helligdagene har gått litt for fort.

Naboene var borte noen dager, og dermed var katta deres og jeg bestiser igjen. Hun er ganske sær... Når de er borte og jeg er sjef over mattilgangen, da er hun såå glad for å se meg. Det skal koses, kløs og klappes, og hun maler som en gal. Med en gang husets folk svinger inn innkjørselen, enser hun meg ikke. Og skulle hun se meg, så går hun demonstrativt en liten omvei.

Våren kom på ordentlig i løpet av denne uka, illustrert ved de neste tre bildene:

Lørdag før palmesøndag

Onsdag

1. påskedag
Da jeg var lita, trodde jeg at hønene verpa gule egg til påske. Hvordan kunne vi ellers få så fine, gule egg til frokosten 1. påskedag? Da jeg ble litt eldre fikk jeg vite "sannheten", men de gule egga tok jeg med inn i min familie. Etter frokost i dag våga far og datter seg avgårde til kirka i ruskeværet. Værmessig starta påska veldig bra, men det fine været har gitt seg litt.


Vi fikk dratt på båltur til fjæra. Vi rigga oss til med stoler og ved klart til tenning av bål, og så kom regnet. Så da pakka vi sammen, dro hjem og grilla pølsene under grillen i steikeovnen. Brusen drakk vi i turkoppene, og til dessert ble det Kvikk Lunsj.


I overmorgen er det hverdag igjen - litt godt det også. Nå kommer det til å rase avgårde fram mot sommeren, og plutselig er det jul igjen...

Ha ei super uke! :-)

lørdag 19. mars 2016

Påskeferie!

Påskeferien er her, og med den har det mest fantastiske vårværet kommet - i alle fall her i sør... (Beklager dere litt lengre nord i landet...)

Jeg skal riktig nok jobbe én dag og de andre to dagene har jeg "bakvakt" i den stille uke. De borteboende har begynt å trekke hjemover, den siste skal bare avvikle et julebord først. (Jula varer som kjent til påske...) Det er koselig å få dem hjem på ferie.

I dag har jeg fått tørka min første sengetøyvask ute for i år. Jeg har også begynt å hjelpe sola litt med å fjerne snøen på garasjetaket. Det blir spennende å se om hagen blir tom for snø i løpet av påska.

Blir det bart i løpet av påska?
Kanskje kan jeg få tatt meg en tur ut med kameraet i løpet av ferien. Nå har det vært flere kvelder med flotte solnedganger uten at jeg har festa dem til minnebrikken (kryss i taket, vil kanskje mannen si...) Til onsdag er det fullmåne. Da kan jeg kanskje ta en tur ned til sjøen for å ta et bilde når den kommer opp over fjorden. Det er et ganske flott syn!


Jeg håper også at vi får tatt vår tradisjonelle båltur i fjæra. Fra barndommen av har jeg et spesielt forhold til å ta en tur i fjæra i påska. På min lille Helgelandsholme var det garantert ikke snø når påska kom. Jeg har derfor ikke noe forhold til å bruke påskeferien til å fly på ski. I fjæra var det mer spennende. Vi fant fine skjell og sneglehus, og vi kikka på småkryp. Mamma tok gjerne en runde med riva i hagen for å fjerne kvist, rusk og rask som hadde samla seg der i løpet av vinteren. Artig nok har jeg overført dette videre til mine egne barn. Det har aldri vært spørsmål om å reise til fjells. Skulle derimot bålturen i fjæra blåse eller regne/snø bort, da er det mer krisestemning!

I kveld er det Earth hour, så mellom halv ni og halv ti slukker vi alt av lys og koser oss med stearinlys i stedet. Flere som har tenkt å gjøre det?

Ha en riktig fin påske alle sammen!






lørdag 12. mars 2016

En epoke er over...

Denne uka takka jeg for meg etter ti år som sekretær i styret til bygdas skolekorps. Det både rart, litt godt og vemodig. Det er vært ti fantastiske år, og jeg har hele tida sagt at dette er det morsomste vervet jeg har hatt noen gang!

Jeg har vært heldig og har fått med meg en kjempeopptur for hele korpset. Da mine barn og etter hvert jeg ble med, var korpset lite. Det var få musikanter, de fleste var ganske unge og korpset var ikke alltid spillbart alene. Vi var heldige og fikk gå sammen med et av de større korpsene i byen når vi skulle ut og marsjere. Når de spilte konserter, klarte de seg bra alene! Vi har en bra besetning: korpset er brassband. Det vil si at vi ikke har med treblås som fløyter, saksofoner og klarinetter. Fordelen med brass er at det blir aldri spinkelt, og det skal ikke så mange til før det låter veldig bra.

I løpet av disse åra har medlemsmassen økt og vi har fått beholde musikantene til de har blitt ordentlig flinke. De siste åra har det vært utrolig flott å gå bak dem når de marsjerer, både på stevner, i barnetog og borgertog. Det siste har vært spesielt moro! Å svinge ned Storgata mens de spiller Holmenkollmarsjen så det smeller i veggene - det gir høy gåsehudfaktor!

2009

2011

Styret i korpset vårt er et uvanlig engasjert styre. Vi møter mannsterkt opp på alle arrangementer, og overnattingsturer er minst like populært blant de voksne som det er blant medlemmene. Korpset vårt reiser på en del på kortere og lengre turer i løpet av året, med og uten overnatting. I tillegg så har vi en del sosiale "tilstelninger" bare for oss voksne.


Fra en av de årlige styrebåtturene hvor vi "reker" rundt på fjorden...

Det er helt umulig å plukke ut hva som har vært morsomst eller best. Det har vært ti år spekket med morsomme, fine og gode opplevelser.

Av de turene vi har reist på har det både vært korte turer til et sted i nærmiljøet med overnatting på madrass på golvet, og vi har slått på stortromma (oioioi - den var god!) og reist utenlands med hotell. Det er likevel ikke nødvendigvis de dyre og flotte turene vi husker best i etterkant. Turen til Sandnes hvor alle fikk plass i en minibuss og en Caravelle scorer høyt selv om regnet kom vannrett og det var kaldt og hustrig. Vi vant kostymetoget utkledd som høne, hane, kyllinger og egg. Premien brukte vi til å feire seieren på kinarestaurant i Kristiansand.

Egg og kylling prøver kostymer i forkant av kostymetog
Er det rart vi vant?


Jeg tror det jeg har satt mest pris på er samholdet, både mellom musikanter og voksne, men også mellom alle oss voksne. Både de som har verv og de som er foreldre. Vi er en blandet forsamling aldermessig og bakgrunnsmessig, men vi har det utrolig fint sammen. Det kommer jeg heldigvis fortsatt til å være en del av, men det blir nok ganske rart når våren kommer, å være hjemme når de andre drar på marsjseminar og ut for å gå.

Det er litt gjensidige trusler på gang: jeg truer med at de andre i styret ikke må regne med å slippe helt unna meg, og jeg har blitt truet med at jeg ikke må regne med å slippe helt unna dem. Uniformen fikk jeg bare beskjed om å beholde.

Jeg har i alle fall hatt det storartet, men nå er det på tide å gi stafettpinnen videre...









søndag 6. mars 2016

Laaange armer, støl rygg og hjemme-alene-helg.

Denne helga har korpsungdommene vært til fjells og kjørt slalåm - uten meg. I løpet av de ti siste åra har jeg vært med sju ganger, og i år var det faktisk første gang jeg valgte å bli hjemme uten at jeg skulle gjøre noe annet i stedet. Da jeg kikka på kalenderen for en måneds tid siden, så jeg at gubben skulle reise bort samme helga. Tanken på ei helg helt for meg selv ble rett og slett for fristende!

Selv om jeg er veldig sosial, så synes jeg det er helt nydelig å være alene av og til! Jeg koser meg med å gjøre akkurat det som passer meg når det passer meg. Denne gangen fikk jeg bakt brød, og jeg gikk en lang tur sammen med ei veldig koselig dame. Jeg rakk også en bytur på lørdag! Det er noe jeg normalt skygger unna, men denne gangen var det en dyd av nødvendighet. Jeg klarte å gjøre den veldig kort, da. 



Jeg har kost meg med skiskyting på TV, god mat og høy musikk seint på kvelden. Jeg har latt vekkeklokka få fri i helga. Jeg har ikke "rukket" å gjøre alt jeg hadde tenkt at jeg kunne gjøre, rett og slett fordi jeg valgte å gjøre ingenting i stedet.

For ei uke siden var jeg redd for at snøen var i ferd med å forsvinne for i år - ja, med unntak av dette kjempesnøfallet som alltid kommer i slutten av mars/begynnelsen av april. Den snøen blir jo aldri liggende noe lenge. Jeg vil gjerne ha godt med snø i begynnelsen av mars for at jeg skal få en ordentlig vår. Og snø har jeg fått! Normalt er det gubben som tar seg av snømåking på grunn av min litt kranglete rygg. Nå har jeg fått masse gratis trening av rygg og armer i frisk luft - egentlig ganske deilig selv om jeg kjenner det godt i enkelte muskler.

De som har vært på tur er hjemme igjen. Det snør fortsatt og det skal det fortsette med i morgen. Nå håper jeg på litt stabilt, kaldt vær i et par uker til. Så kan våren få begynne å gjøre sitt sånn ca fra 15. mars og utover.


Ha ei fin uke!