tirsdag 29. november 2016

Guilty pleasure

Jeg har en guilty pleasure! Er det forresten noen som har et godt, norsk uttrykk for det? Ok, jeg har flere, men denne er nok den "verste": jeg liker farga julelys! Ikke på juletreet, men som lyslenke. Og den skal ikke blinke!

For noen er dette det mest harry de kan komme på: farga lys, lizzm! Men jeg liker det altså. Ikke bare det, men litt lys med farger er på grensen til en nødvendighet nå før jul. Det er forresten veldig viktig at den ikke blinker. Da passerer man en grense til noe amerikanskharry som jeg ikke kan identifisere meg med.

Hva skyldes så denne fasinasjonen for lys med farger? Jeg tror vi skal tilbake til barndommen.

Da jeg var lita, var ett av årets store høydepunkt juletrefesten på skolen. Stort sett alle som kunne krype og gå i skolekretsen kom på den juletrefesten. Noe av pynten besto av ei lenke med farga lys som var tvinna rundt drageren i taket i "gymsalen". (Det var egentlig et helt vanlig klasserom, men det var der vi hadde gym.) Og mens vi hørte på juleandakten og sang julesanger, så satt jeg ofte og beundra de fine lysene i taket.

Selv hadde vi noe som var på grensen til farga lys på juletreet. Selve lyspæra var blank, men resten av lyset hadde farger. Da jeg var litt eldre (ca ti år), gifta broren min seg. Han kjøpte ei lenke med farga lyspærer til sitt første juletre i sitt første hjem, og jeg var igjen bergtatt!

Jeg elsket også lyset fra den røde papirstjerna som mamma hengte opp i vinduet 1. søndag i advent.

Jeg var litt eldre da jeg kjøpte ei lyslenke med farga lys og noen plastsnøkrystaller som skulle settes utenpå de bittesmå pærene. Når jeg senere kom hjem på juleferie, enten bare jeg eller senere sammen med mannen min, så hadde mamma og pappa dandert lysene rundt vinduet på soverommet mitt. De lysene tok mamma med da hun ble enke og flytta ned til Østlandet for å være nærmere oss, og da hun døde, så var det naturlig at jeg overtok de lysene. Da var den lenka blitt nesten 20 år, så det var ikke så mange åra jeg rakk å ha den i trappeoppgangen hjemme hos oss.

Så for et par år siden gikk jeg til innkjøp av en flunkende ny, lang og flott lenke med farga lys. Av hensyn til familien, så lovte jeg at den bare skulle brukes innomhus. Etter ulike danderinger som var mer eller mindre vellykka, så tok jeg i fjor og stappa hele lenka oppi en stor glassbeholder og satte den ved et speil i gangen. Det ble faktisk så bra at jeg gjentok det i år.

Er den ikke fin?




8 kommentarer:

  1. Litt allergisk mot farga lys, men i en glassbeholder ble det mer elegant.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ikke sant?

      Jeg hadde nok en periode da jeg hadde litt allergi mot både det og glitter, men som jeg fikk kommentar om på fb, så har jeg forstått at jeg får en barnlig glede av det. Så da har jeg tillatt meg å like det igjen ;-)

      Slett
  2. Jeg stirrer også litt uforstående når folk sier det er stygt med farga lys, men det er ingen fanesak for min del.

    Koselig historie fra du var liten, da!

    Ønsker deg en fin adventstid!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk i like måte, Anne-Helene! :-)

      Slett
  3. Ingen fane- eller kampsak her heller. Men jeg kan garantere at jeg aldri kommer til å kjøpe hvitt juletre eller farga lys. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Her kommer det nok aldri noe annet en norsk gran inn som juletre! ;-) Halve vitsen er lukta. Når jeg kommer ned tidlig på morgenen på julaften (sånn rundt ni) for å sette på pinnekjøttet og blir møtt av granlukta - mmmmm! :-D

      Slett
  4. Stilig! Vi har alle våre ting å slite med :) Jeg har vært veldig mot blinkende, farga lys, men jammen har ikke noen sneket seg inn i huset...ikke på treet eller slik, men ala som hos deg. Det gir stemning!
    Og nå er adventstreet, en stuslig, liten busk pyntet og står med lys og litt pynt i gangen. Kan ikke forveksles med ett juletre, det er klart en adventsbusk! og den hører med for å skape stemning. Mest guilty-pleasure har jeg til julemusikk! Ungene sukker høyt, men er etterhvert kommet dit at det ikke blir jul uten de rareste klanger innen jazz fra mors musikksamling!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, for meg er det uhyre viktig at ikke de farga lysene rører på seg i det hele tatt! Og julemusikken... Der er ikke jeg og døtrene mine helt på samme planet. De omfavner alle disse amerikanske julesangene - det gjør på ingen måte jeg. :-)

      Slett

Nå trenger dere ikke å være bruker for å kommentere, hyggelig hvis noen har kommentarer!